søndag 9. mai 2010

Tanker på en søndag.....



Det er søndag morgen, og jeg lar tankene "fly"......
Datter sover, sliten etter mange aktiviteter denne uka.
Jeg liker å stå tidlig opp. Skynde meg langsomt....

Bloggen min har fått mange treff etterhvert. Mennesker rundt meg begynner
spørre og kommentere. Utelukkende positivt;-)
Noen kjenner meg igjen....
Men hvor personlig skal man være? Hvor går grensen. Har fundert mye på det..
*
Livet mitt har ikke bestandig vært lett. Ingen dans på roser.
Mye jobb og slit for at ungene mine skal ha det bra. Få en god ballast i livet..
Ble alenemamma til en 3 og 8 åring fordi mannen forsvant med ei jente på 18.
Huset beholdt jeg......
*
Ble deretter sambo etter noen år. Vi fikk to barn sammen og allt var flott....men.
Målene i livet var forskjellige, og vi gjorde om huset til "tomannsbolig" .
I all vennskapelighet.....
Flott for ungene. De hadde det godt og slik gikk nu åran;-)
Det var det viktigste for meg.
*
Men noen ganger synes jeg allt var "håpløst".
Da truet jeg meg selv til å finne EN hyggelig ting hver dag.
Besøke ei god venninne. Handle pene blomster. Male noe i glade farger.
Pynte i huset. Melde meg inn i jaktgruppa for jenter. Kjøpe meg hund.
Tenke positivt....;-))
*
Ved en tilfeldighet begynte jeg å blogge og har fått mye glede,inspirasjon og fellesskap her inne....
Til slutt klarte jeg ikke å forsvare det livet jeg levde ovenfor ungene mine.
Jeg ville starte på nytt...
Derfor tok det meg bare en uke å kjøpe hus og flytte...
Huset har jeg kjøpt ALENE og det er jeg glad for at jeg hadde mulighet til.
Har ingen planer om å bli samboer....
*
Jeg har det godt. Trives i huset mitt.
Godt å være trygg på seg selv. Voksne unger;-)
Uavhengig....
*
Jeg vil følge stien.........
Den kan følge meg utfor stupet eller jeg kan velge et fint sted ved et vann.
Liver handler om riktige valg i livet.
Lukker man en dør. Er det lett å åpne en ny. Velge riktig dør.....
I livet finnes bare muligheter ingen begrensninger;-))

I dag er jeg bedt på middag til tante på 86;-))
Ha en fin dag med mange muligheter!
....sola skinner også. Hærlig!

14 kommentarer:

Lykkeliten sa...

Tusen takk for at du deler din historie og tanker.
Vi har alle vårt, og jeg tror det kommer mye godt ut av å dele på godt og vondt.
Livet er ikke bare solskinnsdager, men som du selv skriver så kan vi alltid bestemme oss for å gjøre minst en positiv ting hver dag.

Jeg har mange av de samme tankene som deg rundt dette med hvor personlig man skal være på en blogg, man gjør seg selv så sårbar når "alle" vet ens innerste tanker og følelser. Derfor er min blogg min lykkeboble som ingen av mine bekjente har blitt invitert inn i.
Leser de blogger forstår de raskt hvem jeg er, og det er greit, men vil de ha bloggadressen nen og alene for å lese om meg og mitt, nei da får de heller invitere meg på en kopp te og en prat ;-)

Varm søndagsklem fra Lykkeliten
(som for tiden er veldig sliten...)

anitas lille lykke sa...

det kan være tøft å være menneske, de kan prøve de som vil.
har opplevd mye sorg i livet, mistet mor og lillebror i løpet av en toårsperiode.
det har vært mange tunge dager hvor det har vært vanskelig å reise seg.
lykke til med dagen din, det er godt å holde fast ved gode stunder
klem fra kragerø

Tovepia sa...

Ja, livet er ikke noe for amatører, og du har hatt prøvelser, skjønner jeg. Men jeg ser for meg en sterk kvinne, og jeg tror du har åpnet riktig dør;)
Nyt din uavhengighet og dine muligheter!!
Klem fra meg;)

Mia sa...

Takk for historien din! Ja, livet er slett ingen dans på roser. Men heldigvis finner man stadig roser på sin vei alikevel (*smiler*). Og det er så deilig å lese at du har "funnet deg selv" og er fornøyd med slik du har det idag.

Når det gjelder det å være personlig i bloggen, så synes jeg det til tider er litt vanskelig å finne hvor grensen går... I begynnelsen var jeg veldig forsiktig, men må nok innrømme at etter 3,5 års blogging har jeg nok "lettet litt mer på sløret" enn jeg i utganspunktet hadde tenkt meg. Men jeg har bare fått positive tilbakemeldinger så langt i bloggekarrieren min, og det er jeg glad for.

Nyt søndagen, du som nesten er en nabo... Litt kaldt og surt er det jo, og jeg venter på varmen med lengsel og smerte!

Laila -Karin sa...

Takk for at du deler din historie.De fleste av oss har noe å slite med og noen velger å være åpen.Det er litt vanskelig dette med grenser.
Jeg er en veldig åpen person men selv jeg deler ikke alt.Tilbakemeldingen har vært bare positiv og til stor hjelp for meg.Dette å finne minst en positiv ting vær dag har jeg funnet ute er viktig.
Flott at du er kommet deg videre og trives.
Ønsker deg alt godt på ferden.
Klem

MajorogMeg sa...

Livet er ikke for amatører men vi må leve mens vi kan:) Virker som du har bein i nesen og kommer deg videre. Små gleder som blomster og vennindebesøk er gull verdt.
At ungene skal ha det bra er det viktigste. Men så godt å se de klare seg ved å stå på egne bein:)
Klemmer fra meg:)

Tussi sa...

Ja, livet kan være hardt, men det må leves. Kjenner meg så igjen i din histore. Jeg bygde hus for mer enn 20 år siden, tok etter hvert jegerprøven, har vært med på elgjakt i mange år, men er nå i ferd med å selge rifla - kan ikke lenger ha en så dyr hobby! Urettferdig at vi som er alene, med en inntekt, må betale de samme avgifter (kommunale, f.eks.) som de med to.
Men så lenge regningene kan betales, er jeg fornøyd.
Og heldigvis kommer vi jo som regel styrket ut av "slagene" livet gir!
Ønsker deg en fin, ny uke :)

Anne Britt sa...

Takk for at du deler din historie. Jeg har også tenkt mye på dette med å sette grenser i bloggverdenen, men hver gang jeg har åpnet opp og avslørt hvem jeg er, har jeg fått udelt positiv respons. Det er nok noe almenmenneskelig i dette å ikke oppleve at livet er en dans på roser. Liker visdomsordene dine her. Modig av deg at du har tatt utfordringen med huset. Ønsker deg en god kveld!

Frøken Fjols sa...

Fint skrevet.

Det er jo sånn det er.... Litt opp og ned og att og fram, liksom....
Det motsatte hadde vært værre, trur je !

Ellens hobby sa...

Livet er ikke enkelt, men ikke alle tør å gjøre noe med det! Du er en kvinne som gjør dine valg og står for det og ære være deg for det! Og joda takk for at du tør dele din historie. Klem til deg.

Strikkebesta sa...

Takk for at du skriv ned søndagstankane dine på bloggen. Eg trur ikkje at du taper noko på å opne deg litt, du viser menneskelege sider, det gjer deg meir verdt for dei fleste her inne. Ønskjer deg ei god og vårleg veke:)

Christin og Basco sa...

Hei, takk for at du deler dine tanker med bloggverdenen.
Kom tilfeldig over bloggen din via Livet på småbruket som jeg tittet på og liker veldig godt det jeg ser, så her vil jeg følge med videre :)
Ha en strålende tirsdag :)

sigrid sa...

Lykke til med dei valga du har gjort..
Klem

Junirose88 sa...

har vel mange ganger sett at det som kanskje definerer en person mest er de valgene den tar.

og du virker som en viljesterk og uavhengi kvinne som har bein i nesa.

hørtes fornuftig ut å kjøpe seg et eget, slik at du kan stå på egene bein,og ta de valgne som er best for deg.

men livet er ikke alltid lett fordet. og da er det godt å ha små lysglimt i hverdagen. :)